Forside - Erfaringer: Kunngjøringsplikten av mai 2013

Erfaringer: Kunngjøringsplikten av mai 2013

Den nye Kunngjøringsplikten skulle sikre at alle rutedata for kollektiv-transport ble gjort tilgjengelige på en konkurranse-nøytral måte, slik at lokale og nasjonale aktører kan benytte informasjonen til sine reise-planleggere. Eksempler på bruk av datamaterialet er søkemotorer for kollektivtransport på Gule Sider, Nokia Here og BMWs navigasjons-system. Inntil videre har Vegdirektoratet gitt Norsk Reiseinformasjon AS (NRI) ansvaret for drift og vedlikehold av «Nasjonal rutedatabase», der informasjonen blir samlet. Ordningen har eksistert i over ett år, men det mangler fremdeles en del på at vi kan si oss fornøyd med leveransene.

V820fors

Den skjerpede videreføringen av Kunngjøringsplikten og utviklingen av Håndbok V820 har satt større krav til samspillet mellom Fylkeskommune og trafikkselskap, med hensyn til kvalitet på- og formidling av rutedata. Hvem som er løyvehaver og leverandør av data varierer fra fylke til fylke. Det kan være Fylkeskommunen selv – direkte eller via tilknyttede administrasjons-selskap – trafikk-selskapene eller begge de nevnte. Men det er uansett Fylkeskommunen som skal påse at løyvehavere eller andre som har ansvar for å levere rutedata utfører oppgaven i henhold til Kunngjøringsplikten.

Datagrunnlaget

«Nasjonal rutedatabase» skal på noe sikt ha universell utforming og utvides til å omfatte informasjon som gjør at alle med spesielle behov kan dra full nytte av reiseplanleggerne som blir produsert. Det aller viktigste her er at holdeplassene inneholder nøyaktig koordinatfestede stoppunkt. De aktørene som ikke allerede har skaffet til veie denne informasjonen, fikk pålegg om å starte arbeidet straks den nye Kunngjøringsplikten ble gjort gjeldende. Og hvis informasjonen allerede finnes, plikter man å levere denne på et format som kan importeres i den nasjonale databasen. Ganglenker og bytteverdier er også høyt prioritert. På dette området hadde fylkene ganske forskjellig utgangspunkt. Noen få leverer denne typen utvidet informasjon allerede i dag. Og noen av dem som måtte starte fra bunnen av viser stor vilje og evne til få å dette på plass så snart som mulig.

Leveringsfrister

De viktigste kravene til leverandørene av rutedata handler pr. i dag om gyldighet. Løyvehaver må uoppfordret sørge for at det blir sendt elektroniske data på egnede formater til NRI innen gitte tidsfrister. Minimumskravet er at rutedataene i Nasjonal rutedatabase skal gjelde tre måneder frem i tid. Videre skal NRI ha en måned på seg til bearbeidelse og kvalitetssikring av materialet. Det vil si at fristen for levering er senest 4 måneder før gyldigheten på tilsvarende eksisterende ruter i NRIs database går ut på dato. Ett år etter at Kunngjøringsplikten ble gjort gjeldende, burde det ikke være noe problem for leverandørene å overholde denne fristen. Dessverre er dette unntaket mer enn regelen. Men de få fylkene som overholder fristene motbeviser i det minste dem som påstår at Kunngjøringsplikten ikke lar seg gjennomføre i praksis. Det handler om å implementere nødvendige ressurser, tiltak og rutiner i budsjett og planverktøy, flytte nødvendige beslutningsprosesser og følge opp egne vedtak.

Kvalitetssikring

I prosessen med å importere tilsendte data i den nasjonale rutedatabasen, blir materialet kvalitetssikret. En del av denne kvalitetssikringen foregår automatisk, ved at systemet oppdager avvik i forholdet mellom tider og avstander som gjør at rutene er umulig å gjennomføre i praksis. I disse tilfellene blir turene med feil automatisk ekskludert fra den nasjonale databasen. Det vi da gjør er å rapportere feilene til leverandør, som innen gitte frister må utføre rettelser og sende de aktuelle filene på nytt. Det er leverandørene sitt ansvar å levere riktige data, samt rette feil og mangler som vi påpeker. Disse rutinene er ennå ikke helt innarbeidd hos alle leverandørene.

Virkemidler

Ved innføringen av den nye Kunngjøringsplikten bistod NRI i informasjonsarbeidet. Dataleverandørene ble kontaktet både via telefon og e-post. Og i ettertid har representanter fra NRI reist landet rundt og hatt møter med myndigheter, trafikkselskap og andre involverte aktører i alle landets fylker. Vi har satset på iverksetting av tiltak og forbedringer gjennom dialog. Det har gitt varierende resultater, alt etter hvilke fylker det er snakk om. En ny runde for å følge opp de første møtene er under planlegging.

Skriv en kommentar

Rutebok for Norge

Rutebok.no er en demo-versjon som viser hvordan man med data fra rutedatabasen vår kan presentere rutesøk med utfyllende reiseinformasjon på Internett. Nettsiden inneholder gyldige ruter fra vår database og er pr. dato den eneste websiden i Norge som omfatter ruter i hele landet, samt ruter mellom Norge og utlandet. Les mer...

Åpent API

NRI har en database som inneholder all kollektivtrafikk i Norge, samt noe inn og ut av landet. Les mer...